Syltet gresskar

Ingredienser: 

1 kg gresskar 

4 dl eddik 7 %
5 dl vann
1 kg sukker
30 g hel ingefær



Tilberedning: 

• Kok opp laken og la den koke 15 min. Skum av 
• Tilsett gresskar i terninger og la dem koke med 4 minutter 
• Sil laken av gresskarene og kok kraften inn til ønsket smak og konsistens 
• Hell varm lake over gresskarene. 
• Avkjøl 
• Etter 1 uke kokes laken opp på nytt og helles tilbake over gresskarene. 
• Settes i tette glass og oppbevares mørkt og kjølig 

Server til kraftig kjøttmat

Tyttebærgelé

Ingredienser:

1 liter konsentrert tyttebærsaft
1 kg sukker


Fremgangsmåte:

• kok bær og vann i ca 20 min. på sval varme
• Bærmassen helles over i en sil eller i en saftpose. La det hele renne godt av seg, men ikke press massen gjennom. Da blir det en uklar saft
• Mål opp saften og kok den opp med riktig mengde sukker
• La det koke uten lokk i ca. 20 minutter
• Geléprøve; Legg litt gelé på et tefat og dra en skje gjennom den. Hvis geléen er ferdig rynker den seg. Hvis ikke må det hele koke noen minutter til
• La gelémassen stå noen minutter
• Skum av det som har dannet seg på toppen
• Øs over i rene,varme glass
• Oppbevares kjørlig

Tips: Tilsett einerbær, anis, kanel eller annet krydder for å få en spennende smak. 

Tyttebærsaft

5 kg tyttebær er i hus og herlige safter og geleer skal lages. Saften er dampkokt i en saftkoker. 

Ingredienser:

1 kg tyttebær
1/2 kg sukker
vann

Fremgangsmåte:

• Saftkokeren er delt inn i tre deler og i den nederste fyller vi i vann som skal gi damp. fyll halve kjelen. kok opp
• Fyll bærene i den øverste beholderen og sett alle delene sammen når vannet koker. 
• La det dampe til all saften er trukket ut. ca 1,5 time.
• Mål opp saften og kok videre med riktig mengde sukker
• Hell saften på rengjorte, varme flasker.

Høstchutney

til ca 2 kg

Godt til kaldt kjøtt og ost.

Ingredienser

500 g plommer
500 g pærer med skall
500 g epler med skall
250 g rosiner
250 g løk
5 dl eplecidereddik
finrevet skall og saft fra 1 appelsin
finrevet skall og saft fra ½ sitron
340 g brunt sukker
¼ ts malt kanel
¼ ts malt ingefær
¼ ts malt nellik



Framgangsmåte

1. Del frukten og løken opp i små biter, skallet skal være på

2. Ha frukt, løk appelsinskall. sitronskall og eddik i en kjele og kok opp

3. La det småkoke til frukten er myk, ca 20 min

4. Rør av og til

5. Rør sukker og krydder inn over svak varme til sukkeret er oppløst

6. La alt småkoke til chutneyen er tykk og det ikke er mer væske

7. Øs chutneyen på varme, rene, tørre glass og pass på at det ikke blir noen luftlommer

8. Sett på tett lokk

9. Lagres tørt, mørkt og kjølig i 2 mnd før bruk.

Hermetiske plommer

dette er en konserveringsmetode som ble "oppfunnet" av den franske kokken og konditoren Nicolas Appert under Napoleonstiden (1804- 1815). Da var det et stort behov for oppbevaringmetoder som gjorde mat holdbart over lenger tid. 

Til hermetisering er det fint og bruke gode, gamle Norgesglass eller andre glass med lokk. Husk at ALT skal være sterilisert. Ha glassene i kokende vann eller ha de i ovnen på 120 grader i noen minutter sånn at alle bakeriene er døde, hvis ikke kan det komme mugg i glassene. Bruk gjerne rengjorde syltetøyglass med nye gummiringer. 

Fremgangsmåte:

• kok en sukkerlake i forholdet 1/2 l vann og 300 g sukker( kan også lages med vaniljesmak eller kanelsmak)
• Rens og skyll frukten godt og legg den i rengjorte glass
• Fyll glassene helt opp med frukt
• Fyll på sukkerlake til det har dekt frukten
• Tørk av kanten på glasset med en ren klut
• Legg på gummiringen og lokket og skru metallringen løst på
• Legg et klede i en stor kjele, sett glassene oppi og fyll med vann til det står under ringen
• kok forsiktig opp og la glassene trekke i ca 1 time.
• Skru lokkene helt til og avkjøl   

Bruker du vanlig syltetøyglass må du holde øye med dem, slik at innholdet ikke mugner da det er vanskeligere å få glasset helt tett. oppbevares kaldt og brukes snart.

Tid for høst....

Høsten var tiden for matauk, da skulle de ta vare på det som gården og naturen ga. På høsten kom avlingene i hus, bær i naturen ble sanket og det var slaktertid. Stabburet var et hus der maten ble oppbevart. På stabburet hang skinker og pølser, det stod baljer med saltkjøtt og saltfisk (sild) og melet og brødet ble oppbevart der. Stabburet var bygd av tømmer og hadde ingen vinduer, slik at temperaturen skulle holdes så konstant som mulig. Videre stod stabburet på stolper og ikke nede på jorda, det var for at mus og andre dyr ikke ikke skulle komme seg inn. Av samme grunn sto stabburstrappa et stykke fra selve stabburet, da musa ikke kan hoppe så langt. De fleste pleide å oppbevare utstyr som ble brukt til matproduksjon, som baljer, trau, hakkebrett til kjøtthakking og lignende. På høsten ble også frukt og bær tatt vare på. Det ble saftet, syltet og hermetisert. For at disse produktene skulle kunne oppbevares var det godt å ha en kald og god matkjeller.

SAFTING OG SYLTING

Safting og sylting av hagens grøde og skogens ville vekster hører høsten til. De fleste sorter av frukt og bær modnes i august og september.

Vi kan lage saft og syltetøy av all slags frukt og bær. Vi bruker frukt og bær fra hagen og ville skogsbær. De bærsortene som er mest vanlig å bruke er; stikkelsbær, blåbær, tyttebær og molter. Rips og solbær blir mest brukt til saft. Av epler kan vi lage eplemos, eplesyltetøy og eplesaft. Plommer og moreller blir gjerne hermetisert. 

I eldre tider var sanking av ville bær en kjærkommen inntektkilde for fattigfolk, både gamle og unge sanket jordbær, bringebær, blåbær, tyttebær og molter for å selge disse godsakene videre til de velstående som igjen benyttet bærene til sylting, safting og likører. 

Når de skal høstes:

- Bjørnebær: Er varmekrevende, vokser bare i Sør-Norge, vokser inntil knauser for støtte og forsterker varmen fra sola. Høstes i august/september.

- Blåbær: Liker seg i sur og næringsfattig jord i granskog. Mye fuktighet. Høstes i juli/august.

- Bringebær: Vil ha mye lys og næring . De finnes gjerne på åpne felt i skogen der det har vært hogst eller vindfall. Høstes i juli/august.

- Krekling: Trives i tørt skogsterreng og på høgfjellet. Høstes i august/september.

- Markjordbær: Trenger mye lys og varme for å bli søte. Finnes i solvendte veikanter eller lysninger i skogen. Høstes i juli.

- Molter: Vokser på myrer blant torv og mose. Hele landet, kan vokse på høyfjellet. Høstes i juli/august.

- Nyper: Vokser i kanten av enger, på beiter og i grøftekanter. Vokser langs hele kysten opp til Troms. Høstes før frosten september/oktober.

- Rognebær: I skog over hele landet, men lite i Finnmark. Høstes etter frosten(mildere i smaken) september/oktober.

- Tyttebær: Trives godt i furuskog der det er tørt, lyst og lite konkurranse med andre vekster. Høstes i august/september.

Hentet fra boken "Matskikker og årstidene" av Janne Hvitsand Solstad og Sissel Kvistad Sundby

Dampkokt eplesaft

Vi kan lage kokt saft, dampkokt saft eller rå saft. 

Når vi dampkoker saft som vi har gjort bruker man en spesiell saftkoker. saftkokeren er delt inn i tre deler og i den nederste delen fyller vi med vann som gir damp. 

Ingredienser:

3 kg epler

1/2 kg sukker

5 dl vann

sitronsyre eller atamon til konservering

Fremgangsmåte:

1. Vask eplene og skjær de i båter
2. Fyll opp den øvre delen av kokeren med epler og den under med vann
3. Kok opp vannet, og la det dampe til all saften er trukket ut av frukten
4. Ha saften i en annen kasserolle og mål opp
5. Kok opp med riktig mengde sukker
6. Tilsett sitronsyre eller atamon hvis du er redd for muggangrep på saften
7. Fyll den kokende saften på varme, sterile flasker eller rene melkekartonger hvis saften skal fryses

Hjemmelaget eplemos

Epler av mange slag har vært dyrket i Norge i mange hundre år, allerede i 1380 omtales epledyrking i Hardanger i et dokument. Det var visstnok munkene som brakte med seg kunnskapen om epledyrking hit til landet i sin tid. 

Ingredienser:

1 kg epler

1/2 dl vann

350 gr sukker

1 liten bit kanelstang (kan sløyfes)

10 gr askorbinsyre

Fremgangsmåte:

1. Eplene vaskes, skrelles, kjernehus fjernes og eplene deles i biter
2. Kok eplene i vann til de moser seg
3. Tilsett sukker under kraftig omrøring
4. Tilsett askorbinsyre
5. Hvis det er ønskelig med en finere og jevnere eplemost kan den presses gjennom et dørslag eller vi kan bruke en stavmikser
6. Fyll eplemosen på rengjorte, varme glass og legg en liten bit kanelstang på toppen
7. Sett på lokk og sett glassene til avkjøling

Rognebærgele

Tips: hvis rognebærene har fått en frostnatt på seg blir smaken mildere. 

Ingredienser

300 gr rensende rognebær
2 epler
3,5 dl vann

100 g sukker pr dl saft


Fremgangsmåte:

1. rens og plukk vekk alle mørke og stygge bær
2. skjær eplene i biter og ha i kjelen
3. Mål opp riktig mengde vann og damp bærene og eplene under lokk til de safter seg
4. Sil og mål opp sursaften og tilsett riktig mengde sukker
5. Kok saften med sukker ca 20 minutter
6. Ta «geleprøven» ved å ha litt gelé på en skål og avkjøl. Hvis geleen ikke renner sammen når man trekker en skje igjennom er den ferdig.
7. Husk at gele som koker for lenge blir seig og uten smak.
8. Fyll på grundig rengjort glass med tette lokk
9. Oppbevares kjølig