Tid for høst....

Høsten var tiden for matauk, da skulle de ta vare på det som gården og naturen ga. På høsten kom avlingene i hus, bær i naturen ble sanket og det var slaktertid. Stabburet var et hus der maten ble oppbevart. På stabburet hang skinker og pølser, det stod baljer med saltkjøtt og saltfisk (sild) og melet og brødet ble oppbevart der. Stabburet var bygd av tømmer og hadde ingen vinduer, slik at temperaturen skulle holdes så konstant som mulig. Videre stod stabburet på stolper og ikke nede på jorda, det var for at mus og andre dyr ikke ikke skulle komme seg inn. Av samme grunn sto stabburstrappa et stykke fra selve stabburet, da musa ikke kan hoppe så langt. De fleste pleide å oppbevare utstyr som ble brukt til matproduksjon, som baljer, trau, hakkebrett til kjøtthakking og lignende. På høsten ble også frukt og bær tatt vare på. Det ble saftet, syltet og hermetisert. For at disse produktene skulle kunne oppbevares var det godt å ha en kald og god matkjeller.

SAFTING OG SYLTING

Safting og sylting av hagens grøde og skogens ville vekster hører høsten til. De fleste sorter av frukt og bær modnes i august og september.

Vi kan lage saft og syltetøy av all slags frukt og bær. Vi bruker frukt og bær fra hagen og ville skogsbær. De bærsortene som er mest vanlig å bruke er; stikkelsbær, blåbær, tyttebær og molter. Rips og solbær blir mest brukt til saft. Av epler kan vi lage eplemos, eplesyltetøy og eplesaft. Plommer og moreller blir gjerne hermetisert. 

I eldre tider var sanking av ville bær en kjærkommen inntektkilde for fattigfolk, både gamle og unge sanket jordbær, bringebær, blåbær, tyttebær og molter for å selge disse godsakene videre til de velstående som igjen benyttet bærene til sylting, safting og likører. 

Når de skal høstes:

- Bjørnebær: Er varmekrevende, vokser bare i Sør-Norge, vokser inntil knauser for støtte og forsterker varmen fra sola. Høstes i august/september.

- Blåbær: Liker seg i sur og næringsfattig jord i granskog. Mye fuktighet. Høstes i juli/august.

- Bringebær: Vil ha mye lys og næring . De finnes gjerne på åpne felt i skogen der det har vært hogst eller vindfall. Høstes i juli/august.

- Krekling: Trives i tørt skogsterreng og på høgfjellet. Høstes i august/september.

- Markjordbær: Trenger mye lys og varme for å bli søte. Finnes i solvendte veikanter eller lysninger i skogen. Høstes i juli.

- Molter: Vokser på myrer blant torv og mose. Hele landet, kan vokse på høyfjellet. Høstes i juli/august.

- Nyper: Vokser i kanten av enger, på beiter og i grøftekanter. Vokser langs hele kysten opp til Troms. Høstes før frosten september/oktober.

- Rognebær: I skog over hele landet, men lite i Finnmark. Høstes etter frosten(mildere i smaken) september/oktober.

- Tyttebær: Trives godt i furuskog der det er tørt, lyst og lite konkurranse med andre vekster. Høstes i august/september.

Hentet fra boken "Matskikker og årstidene" av Janne Hvitsand Solstad og Sissel Kvistad Sundby